De har testet ut fire av sine bålpanner hos RISE Fire Research AS i Trondheim (et svensk selskap som SINTEF er deleier i med 30 prosent). I rapporten fra RISE kan vi lese at de ulike bålpannene som ble testet hadde en temperatur fra 20 til 28 grader ned mot gulv. Konklusjon: ikke brannfarlig.

Videre kan man lese at ulike varianter av bålpannene kan stå nærmere veggen en man skulle tro. For modellen «Bonfire» ble sikker avstand målt til 0,7 meter uten reflektor og 0,8 meter med reflektor. Minimum takhøyde ble målt til 2,2 meter. Da var temperatur målt under taket 65 grader. Men om bruk under tak blir det understreket at dette skjer på brukerens eget ansvar da gnister kan forkomme og forårsake høyere temperatur enn 65 grader. Man bør derfor ikke bruke bålpanner fyrt med gran eller ved som gnistrer under tak.

Sikkerhet er alfa og omega

Din lokale hytteguide har tatt en prat med salgs- og markedsføringsansvarlig Geir Egholm i Bålstedet AS som sier at sikkerhet er alfa og omega med bålkosen.

– Vi vil at folk skal kunne nyte bålet og varmen. Det med bålet ligger i sjela nesten, vi samles rundt det. Vi har alltid visst at våre bålpanner er sikre, men vi har blitt oppfordret av brannfolk om å få dette sjekket. Brannfolk har snakket varmt om våre bålpanner, men kan ikke gå god for dem skriftlig, forteller Egholm.

De kontaktet først Direktoratet Samfunnssikkerhet og beredskap (tidligere direktoratet for brannsikkerhet), som henviste til nærmeste brannstasjon, som igjen henviste til forskningssenteret, RISE Fire Research.

– De tok inn bålpannene, men det fantes ikke noen internasjonale standarder for test av bålpanner, så det ble brukt en test tilsvarende standarden for innendørs brennende varmekilder som peis og vedovner.

– Bruk bjørkeved

Under testen fyrte de opp til maksimal grense av produsentens anbefalte verdi om å aldri legge inn ved høyere enn til luftehullene.

– De lagde da en vedhaug til maksgrensa, og de brukte gran som gir mest eksplosiv varme. Ulempen er at gran gir gnister. Selv om en gnistfanger vil stoppe de fleste gnister, så vil alltid en gnist kunne snike seg ut. Bruk bjørkeved eller pellets. Eik, or og annen hardved tilrådes også, sier Egholm og legger til:

– Vi fikk muntlig bekreftet at det kan komme litt sot hvis du legger i ny ved av bjørk, men det er barken som soter, river du den av slipper du mye av sotproblemet. Noen karbonartikler (sot) vil det alltid komme når du fyrer, men det er ikke plagsom røyk som lukter og svir i øynene. Du slipper også bållukta i klærne.

– Norges sikreste

– Etter vår kjennskap og hva vi kjenner til, er vår vurdering at dette er Norges sikreste bålpanne. Men det forutsetter at kunden bruker den som anbefalt. Man må ikke fyre for hardt ut over grensene vi kaller normalbruk, sier Egholm og viser at vi kan ta med fingrene på understellet av bålpanna. Men merk, den blir heit på sidene og man må bruke hansker når man håndterer bålpanna.

– Vi har fått sett noen videoer fra kunder som har fylt opp ved godt over toppen på bålpanna, da er den ikke rentbrennende. Men selv om de har fyrt den rødglødende har den ikke blitt ødelagt. Jeg har ennå ikke møtt en eneste som har klaget på våre bålpanner, utenom en og annen bulk fra transport også var det han som kjørte på den med traktor, forteller han med et smil.

– Best kontroll med ved

Han trekker frem at det er særlig det at det ikke kommer røyk og at den kan stå på terrassen som gjør at mange velger deres bålpanner.

– Nå har vi faktiske tall på våre panner. De minste kan brukes under tak ifølge grenseverdien på testen fra RISE. For at det skal regnes som brannsikkert tar de romtemperaturen, og en stigning på 65 grader er grensa. Da ble altså minimums takhøyde 1,7 meter på den minste og 2,2 på den mellomste. Det er verdt å merke seg at dette var 65 grader under taket, innendørs med faste isolerte vegger og stillestående luft. Tar du det i forhold til en teltvegg, eller ute, vil mer av temperaturen forsvinne, forteller han.

– Så lenger du holder deg unna gnistreveden, så er det bra. Pellets er ok, men jeg liker ved best. Da har du bedre kontroll på temperaturen til du skal stenge. Det tar en time fra du har lagt inn ved til den begynner å bli kald. Mens med pellet vil den holde varmen i seks timers tid. Da er den kald nok til at du kan løfte denne unna.

Norge på salgstoppen

Bålpannene Solo Stove er et Amerikansk patent.

– Vi er eneimportør av disse i Norge. Det selges mer Solo Stove per innbygger i Norge, enn i noe annet land i verden! Vi har til nå vært den største kunden til Solo Stove i Europa. Det er jo en del forhandlere som har gjort så godt de kan for å kopiere Solo Stove. Flere av de gjør jobben, men ingen av de vi har sett har gjort jobben godt nok. De blir varme under, sier han og legger til:

– Det beste med en skikkelig bålpanne er at du forlenger tiden du kan bruke uterommet på, om det er en kald julikveld eller desember, så funger bålpanna.

Det er viktig å vite hva treverket tidligere har vært behandlet med. Dette gjelder både uteplassen og utemøbler.

Vannbasert trebeskyttelse kan nemlig uten problemer brukes på tre som tidligere har fått oljebasert trebeskyttelse. Men oljebasert trebeskyttelse fungerer ikke på tre som tidligere er behandlet med vannbasert trebeskyttelse.

Bør du velge vannbasert?

Vannbaserte produkter er det vanligste valget når man skal beskytte treverk. Fra et miljømessig synspunkt er vannbaserte produkter å foretrekke, da de inneholder få løsemidler i forhold til oljebasert trebeskyttelse.

Tre gode grunner til å velge vannbasert:

• Enkelt å jobbe med og gir ofte en lengre holdbarhet enn oljebasert maling
• Det beste valget med tanke på miljøet
• Sikrer en enklere rengjøring av pensler og arbeidstøy

Bør du velge oljebasert?

Oljebaserte produkter forlenger sesongen for trebeskyttelse i begge ender av året, fordi de tørker bedre enn de vannbaserte når temperaturen er lav og fuktigheten høy.

Tre gode grunner til å velge oljebasert:

• Forlenger levetiden til slitt og skadet treverk
• Tørker raskere i fuktig vær – forlenger sesongen for trebeskyttelse
• God til porøst treverk

Grundig forarbeid er halve jobben

Et godt resultat avhenger av grundig forarbeid, uansett valg av trebeskyttelse, og uansett prosjekt.

Husk derfor å sjekke treverket jevnlig for å se om det har behov for behandling. Når det gjelder utemøbler må de vaskes og renses grundig, og gjerne få en runde med pussepapir, før trebeskyttelsen påføres.

I gamle og trekkfulle hytter og hus har det vært vanlig å måke snø opp langs med fasaden. Der fungerer et snøsjikt som ekstra isolasjon, og kan gjøre gulvene mindre kalde og trekkfulle i den hvite årstiden. Spesielt vanlig har dette vært i hytter og hus med krypkjeller og grunnmur av stein.

– Vi anbefaler ikke dette. Få snøen vekk fra huset før den smelter og lager fuktproblemer, sier Kristian Owren, administrerende direktør i IFI – Informasjonskontoret for farge og interiør, som er en interesse- og bransjeorganisasjon for overflatebransjen i Norge.

Teknisk sjef hos malingprodusenten Tikkurila Beckers, Morten Berg, er enig, og forklarer:

– Det er ikke heldig at det ligger en masse snø utetter hytte- eller husveggen. Det er ikke godt for malingen. Dessuten vil snøfonnene tette luftingen bak kledningen. Det er riktig at snø har en isolerende evne, men mye snø langs med grunnmuren og veggen kan føre til kostbare skader, sier han.

Snø stopper trekk

Riktig nok skal en godt vedlikeholdt malt eller beiset hytte- og husfasade tåle at det renner vann langs med kledningen. Men det vil alltid være sprekker mellom kledningsbordene der vann kan trenge inn. Hvis kledningen blir fuktig på baksiden, ventileres fukten normalt vekk takket være den luftspalte som finnes mellom kledningen og vindpappen på stenderverket. Denne luftspalten skal være åpen i topp og bunn for å sikre trekk, men er den nederste delen av fasaden dekket av tykk snø, stopper trekket og ventilasjonen fungerer dårlig. Manglende ventilasjon kan i verste fall føre til at kledningen begynner å råtne fra innsiden.

– På nye hytter og hus er luftingen bak kledningen normalt god. Men tettes denne får man kondens og fritt vann på baksiden av kledningsbordene. Det kan skape skader i malingfilmen og råteskader over tid. Spesielt gjerne skjer dette i vær med skiftende temperaturer, sier Per Myhre, teknisk sjef hos malingleverandøren Nordsjö.

– Jeg ville ikke ha hatt snø mot veggen på hytta eller huset mitt, sier han.

– Når snøen ute etter hvert begynner å smelte, dannes mye vann som igjen øker fuktbelastningen på veggen. Det er heller ikke bra om den våte snøen fryser når det står vann mot veggen. Da risikerer man frostsprengning og skader i kledningen, sier Myhre.

Skalke lukene?

I hytter og hus med kjellere eller krypgrunn er det også viktig å holde luftelukene i grunnmuren frie fra snø. Disse lukene skal sikre at fuktig luft fra innsiden kan ventileres ut, og erstattes med den tørre vinterluften ute.

– Har du fukt i kjelleren, er det et godt tips å holde disse såkalte kattelukene åpne om vinteren og stengt om sommeren, sier Owren.

Er dreneringen rundt bygget i tillegg mangelfull, vil du kunne risikere at det trenger inn fukt i kjelleren når snøsmeltingen setter i gang og bakken mettes med vann.

– Kommer det så mye snø at du må måke taket, ville jeg anbefale å måke vekk snøen fra hytte- og husveggen i etterkant også. Det er ikke heldig at det ligger en haug med snø der, avslutter Morten Berg i Tikkurila Beckers.

– Så hvorfor ikke komme deg opp til hytta og ut de neste helgene? Ta med deg en kurv, en liten kniv og nyt naturopplevelsen du får når du går utenfor stien, oppfordrer Sviland.

– Regnet som kommer på høsten, i kombinasjon med varme og sol, gir oss muligheter og er perfekt for soppsankere! Men hva skal du lage, spør han.

– Vel, det finnes mange oppskrifter, men prøv en enkel rett med smørstekte loffskiver med bacon eller skinke, kantarell, steinsopp eller andre gode matsopper og friske urter.

– Jeg simpelthen elsker høsten! Kaldt ute, masse regn og vind. Inne er det lunt og godt i hytta med fyr i peisen. Tenk deg å stå på kjøkkenet, lage god mat, på komfyren putrer det i en gryte med god kraft eller soppsuppe med et lite glass skjenket til kokken.

Sviland forteller at norsk lam er helt i verdens­toppen, og det er nå på høsten det er sesong. Dette er lam som kommer rett fra beite og har den beste kvaliteten. Et nydelig lammelår eller en lammecarré er herlig hyttemat. Han trekker også frem en annen sesongvare:

– Snart er det tid for elg, hjort, rype og annet vilt. Med masse gode råvarer på kjøkken­benken blir matlaging en sann glede, og med knallgode hytteviner, fersk sopp og rotgrønnsaker blir høstens viltmiddager på hytta en suksess, sier Geir Sviland som er utdannet kokk og somelier.

Her har vi hentet eksperthjelp fra sommelier Geir Sviland.

Noen viner lages av produsenter som legger hele sitt hjerte i å lage verdens beste viner. Her er et knippe helt unike hytteviner til høsten som finnes på nesten alle pol:

Crémant de Bourgogne Blanc de Noirs Brut

Kr 199,90
Paul Delane, Bourgogne, Frankrike

Kåret til Norges beste musserende vin i de aller fleste aviser og tidsskrifter. Laget på samme måte som Champagne, fra jordsmonn med masse skalldyr og østersavleiringer. En fantastisk musserende, nesten som Champagne.

Varenummer: 3119001 

Crémant de Bourgogne Blanc de Noirs Brut

Kr 199,90
Paul Delane, Bourgogne, Frankrike

Kåret til Norges beste musserende vin i de aller fleste aviser og tidsskrifter. Laget på samme måte som Champagne, fra jordsmonn med masse skalldyr og østersavleiringer. En fantastisk musserende, nesten som Champagne.

Varenummer: 3119001 

Crémant de Bourgogne Blanc de Noirs Brut

Kr 199,90
Paul Delane, Bourgogne, Frankrike

Kåret til Norges beste musserende vin i de aller fleste aviser og tidsskrifter. Laget på samme måte som Champagne, fra jordsmonn med masse skalldyr og østersavleiringer. En fantastisk musserende, nesten som Champagne.

Varenummer: 3119001 

Antall omsetninger og antall oppføringer av nye hytter gjenspeiler den samme trenden – aktiviteten i hyttemarkedet er dempet. Mellom 2021 og 2022 falt antall omsetninger av fritidseiendommer med hele 31 prosent, ifølge SSB. Tallene for 2023 er foreløpige, men følger trenden: Sammenligner vi første kvartal 2022 med første kvartal i 2023, ser vi en nedgang på rundt 25 prosent.

Svaret på hvorfor dette skjer er sammensatt, men rekordaktiviteten i hyttemarkedet under pandemien spiller nok en stor rolle. Under pandemien fikk folk flest mer å rutte med samtidig som mange kjente på et sterkt behov for å rømme fra byhverdagen til trygge, naturnære omgivelser. Dette, kombinert med muligheten for hjemmekontor på hytta, bidro til at 2020 og 2021 ble rekordår for hyttesalg. Sammenligner vi antall omsetninger i 2022 med året før pandemien, er forskjellen relativt liten, med kun 5 prosent nedgang fra 2019 til 2022.

Økte hyttepriser roet ned hyttemarkedet i 2022, men har ikke tvunget det i dvale. Til tross for at vi har mindre å rutte med, stiger prisene fortsatt.

Prisøkninger

Gjennomsnittsprisen på en fritidseiendom var 2,7 millioner i 2022, opp 19 prosent fra 2021 da gjennomsnittsprisen var 2,3 millioner. SSBs tall fra første kvartal i 2023 viser en økning på 5 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

En viktig grunn til denne tilsynelatende store prisøkningen er imidlertid at de rimeligste hyttene sto for den største andelen av omsetningsnedgangen – det ble omsatt betydelig færre rimelige hytter i 2022. Dette betyr at dyrere fritidsboliger fører til et potensielt misvisende gjennomsnitt, slik SSB selv påpeker. Prisene har økt, men ikke i like stort omfang som snittprisutviklingen vil antyde.

Ifølge tall fra Eiendom Norge ble omsetningen av dyre hytter (over fem millioner) doblet i 2022. Prisene økt mest for sjønære hytter: sjønære hytter økte med 13 prosent mens fjellhytter økte med 9 og innlandshytter med 8 prosent. Eiendom Norge legger også økt tilførsel av nye hytter til grunne for prisøkningen.

Hyttemarkedet fremover

Det er ingenting som indikerer at trenden i hyttemarkedet kommer til å snu med det første. Kombinasjonen av etter­dønningene fra den uforholdsmessige høye aktiviteten i koronatiden og utfordrende økonomiske tider nå, gjør at hytte­markedet forventes å holde seg rolig fremover.

I tillegg til at antall omsetninger har falt, har bygging av nye hytter roet seg. 2021 var et rekordår for nye hytteprosjekter, og 2022 så dermed rekordmange hytter ferdigstilt. Men det er klart færre som bygger nye hytter nå, og tallene for 2023 kan ende med en betydelig nedgang i både igangsatte og ferdigstilte hytter.

Nedgangen i omsetning av rimeligere hytter er et tegn på at økonomisk usikkerhet og prisvekst gjør at mange nå opplever å ha en strammere økonomi. Med ytterligere rentehevinger, fortsatt høy prisvekst og manglende strømstøtte for hytteeiere, er det lite som tyder på retur til pandemi­tilstander i hyttemarkedet med det første.

Denne artikkelen har tidligere vært publisert i medlemsbladet til Norges Hytte­forbund: Hytteeieren.